Vi kan også «nytes» i opptak. Vi har laget video-kurs for ferske spillere i fem bolker. Hver bolk er igjen delt inn i 10 omtrent. Så totalt er det her rundt 500 minutter med hardpakket sjakkundervisning.
Det første kurset er de grunnleggende reglene. De øvrige fire kursene passer forhåpentligvis for alle. Sjakk er fint sånn sett. Fine kombinasjoner og stillinger er fine uansett hvilket nivå man er på.
Lær sjakk med Simen og Olga
Dette er en grunnleggende innføring i sjakk. Det tar fem minutter å lære seg, men «a lifetime to master», sier man om så mangt, og til en viss grad kan man si det om sjakk også. Reglene er enkle, og de har vært de samme de siste 500 årene.
Sjakk er egentlig et flere tusen år gammelt spill. Det ble oppfunnet i det gamle Persia, og har opp gjennom historien gjennomgått flere endringer. Det er et krigsspill, og bataljer har utartet seg på ulikt vis i de ulike tidene. Brikkene man har på sjakkbrettet i dag gjenspeiler aktørene i et heftig sammenstøt fra middelalderen. Det er konge og dronning og rundt dem har man et hoff av tårn og løpere og springere og bønder.
For en virkelig forståelse av sjakk må man kjenne litt til denne bakgrunnen. Man kan betrakte sjakkbrikker som små leker av tre eller plastikk, men liv blir det først når man får «besjelet» brikkene. De lever jo!
I hvert fall gjør de det i sinnet. Brikkene er symboler. I fantasien må man se for seg hestene, eller kavaleriet, som hopper rundt og kjemper i nærkamp. Løperne er egentlig prester. På engelsk heter denne brikken bishop. De løp rundt for å frelse de sårede og døende. Det gjaldt å komme fram tide for å sørge for at krigerne havnet i himmelen og ikke i helvete. Bøndene, stakkars, var ikke så mye verdt og gikk foran som kanonføde. De er de letteste brikkene å ofre, men også bøndene kan spille en sentral rolle i spillets gang. Tårnene derimot er meget kraftfulle. De er som katapulter som står bak og sender av gårde sin ladning av ertesuppe eller hva det måtte være rett inn i hjertet av fiendes leir.
Sjakk kan fremstå som brutalt. Sjargongen er brutal. Sjakk matt betyr egentlig «kongen er død» på persisk, og vi forsøker gjerne å «slakte» våre motstandere. Heldigvis er det bare et spill, men noen ganger kan det smerte nesten like mye som om det var på ordentlig når noen kommer og tar dine brikker. Det er våre venner, familien, vi snakker om. Brikkene.
Det kan gjøre vondt å tape i sjakk. Og så er det ganske moro å vinne. Men det sentrale her er ikke å vinne eller tape. I hvert fall ikke i denne omgang. Først skal vi bli kjent med hele vår arme. I dette første kurset lærer vi våre brikker å kjenne og hvordan de beveger seg.
Velkommen til vår verden!
Introduksjon
Hvordan brikkene går og slår
Brikkenes verdi
Resultater i sjakk
Spesielle regler
Sjakknotasjon
Mattsetting
Åpningsspill
Avsluttning
Taktiske sjakkmotiver med Simen og Olga
I dette kurset tar vi skrittet videre fra det mest grunnleggende. Mens taktikk i dagliglivet kanskje forbindes med planlegging betyr taktikk i sjakk beregning av konkrete varianter. Her er det blodig alvor. I hvert fall om man lever seg godt inn i spillet. Og det gjør man jo fort vekk, fanatiske sjakkspillere som vi er!
I «taktiske» stillinger er det kaos og et mylder av varianter å regne. Man må være presis. Enten så fungerer det, eller så fungerer det ikke, og konsekvensen av en feilberegning kan være fatal. I roligere stillinger kan man slappe mer av. Om man setter en brikke på et dumt felt, trenger det ikke være så farlig. Man kan kanskje returnere igjen siden. I taktiske stillinger derimot nytter ikke det. Det er vinn eller forsvinn, og nettopp dette gjør taktikk til et kjært tema i sjakken. Det er som tango. Det er drama.
Heldigvis går det an å finne et system i dette kaoset. Alle disse vakre kombinasjonene kan kategoriseres i motiver. Man snakker om «taktiske motiver». I dette kurset vil du få en innføring de mest kjent av disse. Du vil neppe få samme stilling som de som presenteres her i dine egne partier, men du vil kunne gjenkjenne dem når de dukker opp i dine egne partier. Det er mønstre som går igjen, og det hjelper å trene på dem. Da blir det lettere å se dem når du faktisk har dem foran nesen på deg.
I disse moderne tider der computeren har blitt så fantastisk god, har sjakken fått en gigantisk renessanse. Computeren er ekstremt god på å regne varianter. Det er omtrent bare det den gjør, og det kan være litt av åpenbaring å gjennomgå partiet sitt med en computer. Plutselig kan det dukke opp fantastiske varianter du ikke ante fantes i stillingen.
I det virkelige liv spiler man heldigvis mest mot mennesker og ikke mot maskiner. Det går an å spille mot disse også, men det blir omtrent som å løpe om kapp med en Ferrari.
Verdens beste sprintere gjør ikke det, og i dag forsøker ikke verdens beste sjakkspillere heller å konkurrere mot maskinen.
Egentlig er det litt rart, for intuisjon er også veldig viktig i sjakk, og der burde mennesket tross alt være ganske sterkt, men konkrete varianter er viktigere. Derfor lønner det seg både å lære seg diverse taktiske sjakkmotiver å kjenne.
Det skader heller ikke å trene opp hjernen litt. Det kan komme godt med i andre sammenhenger.
Sjakkåpninger med Simen og Olga
I Sjakkåpninger med Simen og Olga får du en innføring i den første fasen av et sjakkparti. Den kommer du ikke utenom, «åkke som».
Utgangsstillingen i sjakk er den samme i hvert parti. Man står der med sine offiserer bakerst og med bøndene foran, rustet til dyst. For dyst skal det bli. Det tar ikke lange tiden før brikkene braker inni hverandre, og da gjelder det å vite hvordan man skal håndtere sin arme av krigere. Hvis ikke kan det gå riktig ille knapt før du har kommet i gang. Der gjelder å komme godt ut.
Man deler gjerne et sjakkparti inn i tre faser – åpning, midtspill og sluttspill. Det er ikke noen klare skiller mellom disse, og faktisk gjelder de samme prinsippene i alle spillets faser. Det er sentrum og utvikling det handler om uansett.
Noen har den ideen at de skal lære seg noen konkrete åpninger eller noen trekk, men sjakk er altfor komplisert for det. Det er som om man skulle lære seg noen kule dansetrinn i cha-cha-cha. Du vil ikke komme langt med det på byen. Situasjonene vil alltid være ulike. Kunsten er å forstå hva man skal sikte mot. Hvilke prinsipper man skal følge. I dans handler det kanskje om flørt og å få den andre til å føle seg vel. I sjakk handler det veldig mye om sentrum og utvikling.
Om det er to sjakkbegreper du virkelig må huske på i sjakk er det nettopp disse to. Sentrum og utvikling. Det kan ikke gjentas ofte nok. Kontrollerer man midtbanen, som i sjakk er brettets fire sentrale felter, kontroller man fort vekk hele brettet. Da er det kort vei uansett hvor konfrontasjonen måtte oppstå. Sjakk er dessuten et lagspill. Det nytter ikke å veive rundt med en enslig brikke og håper den kan utrette mirakler. Man må ha hele troppen med. Først da får man skikkelig slagkraft. Det er enkelt og logisk. Sentrum og utvikling!
Det er forståelse vi forsøker å bygge opp i dette kurset. Vi vil at du skal lære deg å tenke selv og skape dine egne partier.
Vi ønsker også å vise hvordan verdens beste spillere tenker og forbereder seg foran sine partier. Når man snakker om sjakk som vitenskap er det åpningsfasen man tenker på.
Når Magnus Carlsen og Vishy Anand forbereder seg til VM-match er det åpningsfasen det jobbes mest med. Særlig Anand er ekstrem der. Han har pleid å ha et team av kanskje fem sterke stormestere til å jobbe for seg, og disse har jobbet knallhardt for å utvikle «teorien», som man kaller det.
«Teori» må puttes i anførselstegn, for det finnes ikke sannheter i sjakk. Heldigvis. Sjakk altfor komplisert for det. Vi har våre gigantiske baser med alle partier som tidligere er spilt i internasjonale turneringer. Per nå er denne på seks millioner partier omtrent, men den utvides stadig med kanskje tre tusen partier i uken.
Alle disse partiene er helt unike. Det tar ikke lange tiden før man gjør et trekk som aldri tidligere er spilt. For sjakkproffene er jobben da i første omgang å lære seg hva som tidligere er spilt og evalueringene av dette, og dernest å utvikle egne trekk. Verdens beste spillere er de som gjerne går foran og utvikler nye ideer. De er våre «ledesauer». Når en verdensstjerne har funnet ut noe spennende, vil gjerne flere hive seg på og teste ut ideen. På denne måten er teorien hele tiden i utvikling. Det som regnes for godt for hvit i dag trenger ikke regnes som godt for hvit i morgen. Ideer må testes i praksis, heter det seg.
Men man kommer også veldig langt med enkelt og logisk spill. Fokuser på sentrum og utvikling, og det vil aldri gå helt galt.
Posisjonell sjakk med Simen og Olga
I Posisjonell sjakk med Simen og Olga satser vi på å øke din posisjonsforståelse. Høres det gresk ut? Det er noen begreper her som du kanskje ikke umiddelbart gjenkjenner? Bekymr deg ikke! Etter dette kurset vil du vær dus med mange flere begreper enn «posisjonell sjakk».
Sjakk har sin egen sjargong. I sosiologien setter man navn på hva vi alle opplever. Samfunnet har «normer» og «verdier» og vi inntar ulike «roller» i ulike sammenhenger. Man leve lykkelig uten å skjønne hva disse begrepene betyr, men for en virkelig forståelse hjelper det å etablere et forklarende språk.
Når vi i sjakk snakker om ulike «bondestrukturer», vil du etter dette kurset kunne nikke med. Du vil lære at en «singelbonde» enten kan være sterk eller svak, det kommer an på omstendighetene, men generelt er det fordel å holde sine bønder samlet ved siden av hverandre. «Dobbeltbønder» er gjerne svake, og det er en fordel å begrense antallet «bondeøyer».
Vi snakker om sterke og svake felter og sterke og svake offiserer. «En springer på randen er en springer på stranden», er et godt ordtak. For som vi lærte i kurset om åpninger er det lurt å fokusere på sentrum, og bedre da er det å etabler seg et «støttepunkt» for hesten midt på brettet.
Posisjonsspill og strategi er begrepet som henger sammen. «Taktikk er det man gjør når det er noe å gjøre. Strategi er det man gjør når det ikke er noe å gjøre.» Dette er et kjent sitat av Savielly Tartakower, en artig polakk fra begynnelsen av 1900-tallet. Han etterlot seg en rekke gode spissformelinger. «Erro ergo sum» stammer også fra Tartakower. Jeg feiler, derfor lever jeg.
Men hans poeng om at det ikke skjer noe i «strategiske stillinger» er ikke helt riktig. Det stemmer at når stillingen er «taktisk» gjelder det bare å regne variant som en gal. Da må man gjøre det stillingen krever av deg. Men også i rolige stillinger skjer det masse. Det skal kjempes ulike posisjonelle fordeler.
Det er din posisjonsforståelse som øves i dette kurset. Magnus Carlsen er helt fenomenal her. Det er først og fremst han fantastiske intuisjon som gjør han til verdens beste sjakkspiller. Noen er født mer talentfulle enn andre. De har talent, og det har selvfølgelig Magnus, men det må vites at Magnus har brukt minst fem på sjakk daglig i snitt siden han ble hektet på sjakk ni år gammel.
Intuisjon er noe som kan bygges opp og det tar tid. Men som på alle andre områder, det er en fryd å forstå. Og sjakk må forstås. Så dette er et viktig kurs.
Sjakksluttspill med Simen og Olga
Sjakksluttspill med Simen og Olga omhandler den siste fasen i et sjakkparti og er det femte og siste kurset i det vi har kalt en grunnleggende innføring i sjakk. Det første kurset, Lær sjakk med Simen og Olga, tok for seg reglene, mens de øvrige fire har handlet om ulike faser i et sjakkparti. Rammeverket er nå etablert. Det er bare tre faser i et sjakkparti. Åpning, midtspill og sluttspill, og man skiller mellom taktiske stillinger og posisjonelle stillinger.
Vi har dekket det hele, men det betyr selvfølgelig ikke at man er utlært i sjakk. Innen hvert av disse temaene er det uendelig hva man kan lære. Det er det som er sjarmen med sjakk. Man går aldri tom. Selv ikke computeren er i nærheten av å ha funnet den endelige sannhet i sjakk. Men med rammen på plass har man noe å bygge videre på.
Sjakksluttspill kjennetegnes ved at det er få brikker igjen på brettet. Det er ikke noen mer presis definisjon enn det. Overgangen fra midtspill til sluttspill er dermed glidende. Gjerne snakker man om sluttspill når dronningene er byttet, men det finnes også en rekke sluttspill med dronningene på brettet.
Det som i hvert fall er sikkert i sluttspill er at kongens betydning endres dramatisk. Når det er mange brikker på brettet er det lurt å la kongen spille en passiv rolle. Den bør ikke involvere seg for mye, og beste man kan gjøre er å finne seg en trygg kongestilling. I sluttspill derimot gjelder det å aktivere kongen. Noen hevder at kongen kan ha like stor slagkraft som tårnet faktisk, og det er mye, for tårnet er en meget sterk brikke.
Man ikke evaluere en konge på samme måte som de øvrige brikkene. En bonde kan man si er verdt en krone for eksempel, og hest og løper vil da være verdt tre kroner, mens tårnet er verdt fem og damen ti kroner. Kongen er uendelig mye verdt. Taper man den, taper man jo partiet. Men i offensiv kraft kan altså kongen evalueres til hele fem kroner.
Sluttspill er også ofte taktiske i den forstand at gjerne er konkrete varianter som må regnes ut. Siden det ikke er så mange brikker igjen, er det ofte mulig å regne veldig langt i sluttspill. Det er ikke så mange brikker å holde styr på. Men det betyr ikke at regningen er enklere. Heller tvert i mot. Sluttspill kan ofte være fantastisk kompliserte.
Greit er det at det finnes noen såkalte «teoretiske stillinger». Det hjelper veldig å ha litt kjennskap til disse. Lar det seg gjøre å vinne med bare en randbonde mot konge? Og hvordan er det om man også har tårn på brettet. For eksempel.
Som i de øvrige kursene er målet også her å øke din forståelse. Forhåpentligvis vil du også lære deg å elske sluttspill. Det er noen som gjør det nemlig, og det er mange gode grunner for det.
